Det var i 1916 at forarbeidet til oppstarten ble påbegynt.
Noen snertingdøler med Bernhard Berntzen i spissen, gikk i gang med dannelsen av et rutebilselskap.

Det ble ikke bare godt mottatt hos bygdefolket, som mente at et slik «monster» ikke hadde noe å gjøre i en slik fredelig dal. Dette skyldtes nok først og fremst skrekken for at hestene skulle bli skremt når bilene kom kjørende.
Men arbeidet med dannelsen av rutebilselskapet lot seg ikke stanse.

Det var tre ivrige menn ved navn Bernhard Berntzen, Einar Heiberg, og bestyrer Nilsen ved Snertingdal Handelslag, som tok jobben med å selge aksjer til dalens befolkning. De fleste husstander kjøpte en aksje. Aksjekapitalen var satt til 15000, men bare halvparten ble tegnet i første omgang.

Utflytta snertingdøler som var bosatt i Gjøvik, tilbød seg å tegne resten. Men karene fra Snertingdal var ikke fornøyde med dette, så de oppsøkte ordfører i Snertingdal kommune, Kristian Oudenstad, og fremla planene for å få støtte fra kommunen. Ordføreren viste interesse og la fram planene i herredstyremøte, der han stilte dette forslaget:

«Kommunen beslutter å kjøpe de resterende aksjer til en sum av kr 8000, med forbehold om at de senere skulle selges uten fortjeneste eller tap.» Forslaget ble vedtatt og dermed kunne de starte selskapet uten hjelp utenfra.
Konstituerende generalforsamling ble holdt 22.august 1917.

Første oppgaven var snarest å skaffe en bil. Bernhard Berntzen og bestyrer Nilsen reiste til Kristiania og kjøpte en «Federal» lastebil.

Etter hvert som tida gikk, ble behovet for personaltrafikk større, og i 1925 ble det gikk klarsignal for kjøp av den første bussen; en 14-seters International med 5 dører. Året etter ble det innkjøpt en: «B.M.C.» bygget både for person- og varetrafikk, og selskapet ble nødt til å sette opp fast rute.

På styremøte den 19.april 1926 ble følgende vedtatt:
1. Fra 1. juni forlenges rutestrekningen Gjøvik – Finni til Fagerlund, foreløpig som prøvedrift ferm til 1. oktober. Billettprisen er 15 øre p. km. for kortere distanser. Til Finni skal det betales 6,50, med et tillegg på 10 øre pr. km. nord for Finni.
2. Ruten går fra Fagerlund i Torpa kl. 07:00, med retur fra Gjøvik 17:50
3. Det besluttes å kjøre rutestrekningen med to personbiler 2 dager i uken, i tillegg til den andre trafikken.

Selskapet klarte seg bra gjennom de harde 30 åra, takket være ledelsen i første rekke. I spissen stod Peder Aalseth og Lars Kalbakken. Sistnevnte var selskapets disponent.

Krigen skapte store vansker for både sjåfører og selskapet. Det var umulig å skaffe drivstoff, og derfor kom den berømte «knotten» i bruk.

Knott var et produkt av lauvvirke, kappet i småbiter og tørket. Sammen med knott ble det brukt trekull som oppfyringsmiddel. Dette ble brukt i generatoren, som utviklet en gass som ble trukket i filteret inn i motoren ved hjelp av en vifte i oppstartingsfasen.

En av disse typene ble kalt Imbert og var tyskprodusert. Det ble også produsert på lisens her i Norge. Det måtte fylles på en sekk «knott» både i Snertingdal og på Gjøvik.

Omsetning og trafikk har selvfølgelig gått framover etter krigen. Bilmateriellet er stadig forbedret, med moderne busser som er satt inn i trafikken. Viktig for trafikkgrunnlaget er særlig skole- og arbeidsrutene. De faste skolerutene til skolene både i Snertingdal, Gjøvik og Dokka, og arbeidsrutene til Gjøvik. Tidligere ble det også kjørt arbeidsrute til Oslo, men denne ble kuttet ut i 1989.

Selskapet hadde også melketransport til Snertingdal Ysteri, delvis til Dokka Meieri, og i lengre tid til Gjøvik Meieri. I tillegg har det vært en betydelig trafikk med kjøring av kraftfor og kunstgjødsel. Det skal også nevnes at det har vært varetransport, særlig fra Gjøvik, før grossister og leverandører begynte å kjøre ut varene sjøl.

I 1936 befordret selskapet 29000 personer og 6262 tonn gods. Selskapet hadde i 1937, 10 vogner i drift og 7 mann i tjeneste. I 1951 hadde selskapet 16 biler og 15 sjåfører. Bedriften omfattet da person- og godstrafikk, drosjetrafikk, skoleruter, postbefordring, arbeidsrute og snøbrøyting på riksvegen og de viktigste bygdevegene.

I 1992 ble det kjøpt ny godsrute, Volvo FL 6, videre ble den gamle solgt, slik at vognparken er som før.
Selskapet har nå 10 busser og 2 lastebiler, og har befordret 165000 personer. Det kan vel sies at selskapet står sterkt rustet når det gjelder bilparken. Men den må stadig fornyes. En vanlig buss med middels standard koster i dag ca. 1,6 mill. kroner, altså en stor investering for et lite selskap.

Snertingdal Auto har i dag 12 ansatte sjåfører, pluss 2 reservesjåfører. Selskapet har i alle år hatt en stab med dyktige sjåfører som alltid er til å stole på. I tillegg har de kontormannskapet på 1 disponent og en tilleggsperson, tilleggspersonen kjører en fast rute i tillegg til å være på kontoret.

Den første formannen var Peder Aalseth, fra 1920 til 1945 deretter fulgte: Olaf Landaasen, Haldor Felde,
Thorvald Lunde Fossum fra 1968 til 1983. Asbjørn Hasle fra 1984. Hans Fladsrud fra 1995. Erik Hasli fram til 2008. Arne Fladsrud fra 2008.

Den første disponenten var Lars Kalbakken Deretter tok sønnen Ivar over. Senere var Halvard Snekkerhaugen disponent fram til han døde i 1990. Deretter tok Lars Seegaard over som daglig leder. Fra 2001 er Jan Tore Alund den daglige leder.

I en avis fra 1976 forteller H. Snekkerhaugen at utgiftene til lønninger og drivstoff steg betraktelig i 1975, og at det gjorde utslag på regnskapet. Brutto omsetning var 1,8 mill, en brutto økning fra 161 000 kroner. I 1992 var omsetningen på ca. 5 mill. kroner. Økonomien må sies å være god.

Det var en vanskelig periode omkr. 1970, men det har bedret seg i det senere årene. AS Snertingdal Auto er det eldste rutebilselskapet i distriktet og har trafikkert i Snertingdal med omegn siden konsesjonen ble innvilget.

Takstene på billetter og kort gikk opp med ca. 4 %, mens på innkjørt totalt var oppgangen ca. 2 %.
I skoletransporten ble det som ventet nedgang, sett i forhold til fjorårets nivå. Vårt kjørevolum ble imidlertid som i 1991, da vi ikke fikk den reduksjon som var bebudet fra samferdselsetaten.

Vår busspark er ikke bygd opp med særlig engasjement i turbiltrafikken. Derfor tar vi stort sett lokale oppdrag slik at omsetningen kan variere noe fra år til år. Økningen fra 1991 har vedvart, og for 1992 økte omsetningen med ca. 60000 innkjørt.

1991 var et positivt år for selskapet, i forhold til et par år med nedgang i kr. innkjørt. Året 1992, som helhet har en oppgang i forhold til året før med kr 15000. Posttransporten har vært og er fortsatt en stabil liten inntektskilde.
Av regnskapet går det fram at likviditeten er god. Beholdningene er bygget opp blant annet med sikte på størst mulig egenfinansiering ved kjøp av ny buss i 1993. Det kan nevnes at det i 1992, ved 75 årsjubileet, ble spandert brus og kake på grunn- og ungdomsskolebarna på deres respektive skoler, den 10.desember. Det ble også gitt en påskjønnelse til de faste reisende med månedskort, og en gratis tur for alle passasjerer denne dagen. Dette var i samarbeid med Oppland Fylkeskommune, og ble veldig godt mottatt.

Arbeidsmiljøet i selskapet har også dette året vært helt upåklagelig. Helt fra renholderne til den dyktige sjåførstaben. Det blir fra myndighetene stadig oppfordret til å komme med forslag til innskrenking av kjørevolumet, for å redusere behovet for tilskudd, ut fra landets økonomiske problemer for tiden. Ut fra dette er det ikke lett å drive kollektivtransport med lokalruter i utkantstrøk. Det er mer enn noen gang et spørsmål om hva politikerne finner å prioritere på dette felt i fremtida.

I tida fra vårt 75 årsjubileum fram mot år 2000 har vi hatt en jevnt god utvikling i bedriften. Vi hadde i 2000 en ruteproduksjon på ca. 377 000 km i Snertingdal, og i tillegg turkjøring på ca. 65 000 km.
Fra august 2000 overtok vi en avtale om skolebarns transport på Biri. Dette er en avtale som har varighet fram til 31.12.2004. Dette var en fin økning for bedriften, det ble anskaffet 5 brukte busser og ansatt 5 sjåfører. Det ble investert ca. 2,3 millioner kroner i nyetableringen.

For året 2001 har vi kjørt ca. 490.000 km i rute / skolekjøring, og vi har kjørt ca. 76 000 km på tur.
For inneværende år har vi hatt 20 ansatte totalt, inklusive deltidsansatte og kontormedarbeidere. Vi har en stabil og meget dyktig sjåførstab.